Med mindre enn tre år igjen til De olympiske vinterleker i Milano-Cortina 2026, er forberedelsene for norske utøvere allerede godt i gang. Norge, som tradisjonelt er en av de mest suksessrike nasjonene i vinter-OL, har høye forventninger og ambisiøse mål for lekene i Italia. I denne artikkelen skal vi se nærmere på Norges forberedelser, hvilke utøvere som kan bli våre største medaljehåp, og hvilke utfordringer som venter.
Norges OL-ambisjoner for 2026
Norge leverte en imponerende innsats under vinter-OL i Beijing 2022, med totalt 37 medaljer (16 gull, 8 sølv og 13 bronse), noe som ga førsteplass på medaljestatistikken. Olympiatoppen har allerede signalisert at ambisjonen for Milano-Cortina er å være blant de tre beste nasjonene, både i antall gull og i den totale medaljestatistikken.
Toppidrettssjef Tore Øvrebø har uttalt at målet er å videreføre den positive utviklingen fra de siste olympiske lekene, samtidig som det legges til rette for nye talenter å ta steget opp på det internasjonale toppnivået. "Vi har en unik bredde i norsk vintersport, og vårt mål er å sikre at vi har medaljesjanser i de fleste vinteridrettene," sa Øvrebø i et intervju tidligere i år.
Langrenn: Fortsatt norsk dominans?
Langrenn har tradisjonelt vært Norges paradeidrett i vinter-OL, og mye tyder på at dette vil fortsette i 2026. Til tross for at flere profilerte utøvere har lagt opp etter Beijing-OL, som Therese Johaug, er det en ny generasjon løpere som er klare til å ta over stafettpinnen.
På kvinnesiden er Anne Kjersti Kalvå, Helene Marie Fossesholm og Tiril Udnes Weng blant løperne som forventes å være i sin beste alder under lekene i 2026. Hos herrene vil Johannes Høsflot Klæbo, om han fortsetter karrieren, kunne bli en av de største stjernene i OL. I tillegg er Simen Hegstad Krüger, Harald Østberg Amundsen og Pål Golberg forventet å være sterke medaljekandidater.
Men konkurransen blir tøffere. Sverige, Russland (hvis de får delta), Finland og ikke minst vertsnasjonen Italia investerer tungt i langrenn og vil utfordre den norske dominansen.
Skiskyting: Et generasjonsskifte
I skiskyting står Norge overfor et generasjonsskifte frem mot 2026. Veteraner som Tiril Eckhoff og Marte Olsbu Røiseland har enten lagt opp eller nærmer seg slutten av karrieren. Men Norge har et sterkt nasjonal program og flere unge talenter som kan ta over.
Johannes Thingnes Bø vil i 2026 være 32 år og kan fortsatt være på topp. Hans bror Tarjei Bø har allerede vist at det er mulig å prestere på høyt nivå godt inn i 30-årene. På kvinnesiden er Ingrid Landmark Tandrevold etablert i verdenstoppen, mens talenter som Karoline Knotten og Juni Arnekleiv viser lovende utvikling.
Skiskytterarenaen i Antholz (Anterselva) i Sør-Tyrol, som skal benyttes under OL, er godt kjent for de norske utøverne gjennom verdenscupen, noe som kan være en fordel.
Hopp: Kan Norge gjenreise seg?
Hoppsporten har hatt utfordrende år for Norge, særlig på herresiden, men det er tegn til fremgang. Halvor Egner Granerud har etablert seg i verdenstoppen, og Daniel-André Tande har kommet sterkt tilbake etter sin dramatiske fall i Planica.
På kvinnesiden har Norge flere lovende utøvere, inkludert Silje Opseth og Anna Odine Strøm, som kan kjempe om medaljer i 2026. Med økt fokus på likestilling i idretten, vil det sannsynligvis være flere medaljeøvelser for kvinner i hopp under Milano-Cortina, noe som kan øke Norges medaljemuligheter.
Hoppbakkene i Predazzo, som trolig vil benyttes under OL, har vært et lykkeland for norske hoppere tidligere, noe som gir grunn til optimisme.
Alpint: Nye norske stjerner
Alpint har blitt en stadig viktigere idrett for Norge i vinter-OL, med suksess i flere disipliner. Aleksander Aamodt Kilde vil være 33 år i 2026 og kan fortsatt være en medaljekandidat, spesielt i fartsøvelsene. Lucas Braathen og Atle Lie McGrath representerer den nye generasjonen, og begge har allerede vist at de kan vinne på toppnivå.
På kvinnesiden har Norge utfordringer, men det jobbes systematisk med talentutvikling. Kajsa Vickhoff Lie har vist potensial i fartsøvelsene, og det kan komme opp nye talenter frem mot 2026.
Alpinsenteret i Bormio (herrer) og Cortina d'Ampezzo (kvinner) vil by på utfordrende løyper, men også forhold som kan passe de norske kjørerne godt.
Snowboard og Freestyle: Økte medaljemuligheter
I nyere OL-grener som snowboard og freestyle har Norge hatt økende suksess, og dette er områder hvor Norge kan hente flere medaljer i 2026. Marcus Kleveland og Røisland vil være i sin beste alder, og i Big Air og Slopestyle kan Norge ha gode medaljesjanser.
Freeski er også en gren hvor Norge har utviklet sterke utøvere, som Birk Ruud og Ferdinand Dahl. Disse grenene tiltrekker seg stadig flere unge utøvere i Norge, og talentutviklingen er god.
Curling: Kan suksessen fortsette?
Norges curlinglag har tradisjonelt vært sterke i OL-sammenheng, med flere medaljer gjennom årene. Laget ledet av Steffen Walstad har vist gode takter internasjonalt, og med fortsatt utvikling kan de være medaljekandidater i 2026.
Mikslaget med Magnus Nedregotten og Kristin Skaslien tok sølv i Beijing og kan være med å kjempe om medaljer igjen i Milano-Cortina.
Utfordringer og forberedelser
For å sikre best mulig forberedelser til OL i 2026, har Olympiatoppen allerede satt i gang flere tiltak:
- OL i hjemmemiljø: Det jobbes med å skape treningsforhold i Norge som ligner på de som utøverne vil møte i Italia.
- Høydetrening: Siden flere av konkurransene vil foregå i moderat høyde, er høydetreningsregimer og akklimatiseringsplaner et fokusområde.
- Unge talenters utvikling: Det er satt i gang spesielle programmer for å akselerere utviklingen av unge talenter som kan være klare for OL i 2026.
- Konkurranseerfaring: Norske utøvere vil delta i flere verdenscupkonkurranser i Italia i årene frem mot OL for å bli bedre kjent med forholdene.
Miljøfokus og bærekraft
Milano-Cortina 2026 har som mål å være de mest bærekraftige vinterlekene noensinne, med fokus på gjenbruk av eksisterende anlegg og miljøvennlige løsninger. Dette sammenfaller godt med Norges egen strategi for idrett og miljø.
Olympiatoppen jobber tett med særforbundene for å sikre at de norske forberedelsene også har et tydelig miljøfokus, fra valg av materialer til reiseplanlegging.
Konklusjon: Lyse utsikter for Norge
Med mindre enn tre år igjen til vinter-OL i Milano-Cortina 2026, er de norske forberedelsene godt i gang. Norge har en sterk tradisjon i vinteridrett og en systematisk tilnærming til talentutvikling og toppidrett.
Selv om konkurransen blir stadig tøffere, og flere nasjoner investerer tungt i vinteridrett, har Norge gode forutsetninger for å være blant de dominerende nasjonene også i 2026. Med en god blanding av erfarne utøvere og lovende talenter, kan Norge se frem mot lekene med optimisme.
Men først venter flere viktige sesonger med verdenscup og verdensmesterskap, hvor utøverne kan bygge erfaring og selvtillit. Veien til Milano-Cortina er lang, men Norge er godt i rute.